Mangler myndighetene handlekraft i klimapolitikken? Spørsmålet ble sentralt under debatten i forbindelse med TNS Gallups presentasjon av undersøkelsen ”Klimabarometeret” i forrige uke.
Tekst og foto: Jan-Sverre Syvertsen
TNS Gallup sitt klimabarometer ble lansert på et presseseminar på Felix Konferansesenter onsdag 3. juni, med blant annet olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og administrerende direktør i Statkraft, Bård Mikkelsen, tilstede.
- Dette er en uavhengig og viktig undersøkelse, innledet TNS Gallup sin avdelingsleder, Eva Fosby Livgard. – Den gir et grunnlag for beslutninger, både i politikken og i næringslivet, den tar temperaturen på holdningene til spesielt fornybare energikilder og den er full av politiske poenger, sa Fosby Livgard til en forsamling der politikere fra flere av partiene på Stortinget var representert.
Krever mer av Regjeringen
Kort oppsummert forteller TNS Gallups Klimabarometer at folk er svært positive til fornybare energikilder, i særdeleshet vannkraft, men også vindkraft på land. Samtidig mener et klart flertall at Regjeringen sin satsing på fornybar energi er for dårlig, og svært få føler stolthet rundt norsk klimapolitikk. I forlengelsen av misnøyen over Regjeringens klimasatsing, viser tallene også at et overraskende lite antall personer har tro på den såkalte "månelandingen": Bare 22 prosent av befolkningen mener gasskraft med karbonfangst bidrar til å begrense klimaendringene.
- Selv om de aller fleste mener økt utbygging av fornybar energi er Regjeringens hovedansvar, sier seks av ti nordmenn seg villige til å betale minst 500 kroner i året ekstra til grønne sertifikater over strømregningen, forteller Daniel Rees, prosjektleder for undersøkelsen i TNS Gallup.
Les mer om resultatene i TNS Gallups Klimabarometer her En jobb å gjøre
- Vi har en debatt i media som gir inntrykk av at det ikke skjer noe som helst i energi- og klimapolitikken. Det tror jeg preger resultatene i Klimabarometeret. Og jeg tror ikke vi er flinke nok til å gi oss selv kreditt for hundre år med satsing på vannkraft. Vi har mye å være stolte av, mente Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.
-Samtidig skal jeg ikke legge skjul på at vi har en jobb å gjøre: Vi har ikke fått til nok innen vindkraft. Da er det hyggelig å se at motstanden er mindre enn det man kan få inntrykk av, når man ser med hvilken kraft den fremføres, smilte Riis-Johansen.
- Når det gjelder den såkalte "månelandingen", gasskraft med karbonfangst, ble jeg ærlig talt litt overrasket over tallene. Jeg trodde vi hadde kommet lengre, særlig fordi det ikke finnes noe alternativer så lenge vi er avhengig av denne formen for fossil energi. Men vi må åpenbart kommunisere bedre, både jeg, Regjeringen og andre som er avhengig av oppslutning om denne saken.
- Til slutt merker jeg meg at befolkningen er betalingsvillige når det kommer til fornybare energikilder og miljøtiltak. Det er tall jeg kan ta med meg inn i forhandlingene om grønne sertifikater som pågår akkurat nå, og der vi skal ha nådd en form for resultat i løpet av høsten, sa Terje Riis-Johansen.
Store planer for vannkraft- Alle liker vannkraft, var konsernsjef i Statkraft, Bård Mikkelsens påstand, da han gikk på talerstolen. Og når bare en prosent av det norske folk svarer at de stiller seg negative til det som på mange måter har blitt en form for nasjonal, norsk energi, hadde han nesten rett. Mikkelsen benyttet sin tid til å vise hvordan Statkraft gjør sitt for å tilfredsstille de drøye 90 prosentene som mener vannkraften er rimelig, klimavennlig og lokalt akseptabel. Det gjorde han blant annet ved å vise til planlagte prosjekter med en estimert verdiskapning i størrelsesorden 10 milliarder kroner.
- I tillegg til disse store prosjektene, har vi begynt å få øynene opp for småskala kraftprosjekter. Summen av de prosjektene som er gjennomført i Norge til nå tilsvarer kraften fra 3 Alta-demninger samtidig som etableringen av kraftverkene skjer på en skånsom måte med små inngrep i naturen.
Jevn vindEimund Nygaard fra Lyse Kraft benyttet anledning til å markedsføre Rogaland som den nye kraftkommunen: - Forholdene er ideelle for vindkraft, og vi står klare til å satse. Forutsetningen er imidlertid at muligheten til å eksportere kraft ut av landet, sikres. Ingen vil produsere overskuddskraft i et marked i balanse, uten eksportmuligheter, og byggingen av nye kraftlinjer burde ha vært påbegynt i går, mente Nygaard. Han støttet seg blant annet på tallene fra Klimabarometeret som viser at halvparten av befolkningen er positive til vindkraft i sitt nærmiljø, et tall som øker i de kommunene som er direkte berørt av utbyggingsprosjekter.
Ikke langt nokIkke overraskende var administrerende direktør Nils K. Nakstad i Enova en av dem som var godt fornøyd med undersøkelsen. At organisasjonen han leder ble karakterisert som den mest troverdige i klimadebatten av respondentene i undersøkelsen, kan kanskje ha noe med saken å gjøre.
- For oss er det spesielt interessant å registrere at folk er villige til å betale mer for fornybar energi. Det betyr kanskje at de grønne sertifikatene, som Regjeringen forhandler om akkurat nå, ikke er et tilstrekkelig tiltak, men at vi kunne ha gått enda lenger.
Ingen store overraskelser
Den avsluttende debatten, med deltagere fra både politikk og næringsliv, bød på få overraskelser og nye påstander om at den rød-grønne regjeringen ikke er handlekraftig nok i klimapolitikken. Line Henriette Holten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti synes ikke Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet har troverdighet når det gjelder miljø, mens sistnevnte gjentok flere ganger at hans velgere ville være sikre på at de fikk noe igjen, før de ga penger.
Daniel Rees, prosjektleder i TNS Gallup, mente at folks positive holdninger og utålmodighet viser at det kan være politiske gevinster å hente ved å vise handlekraft i klimapolitikken, selv om noen enkelttiltak isolert sett kan være upopulære.
TNS Gallups Klimabarometer vil gjennomføres jevnlig for å følge utviklingen i disse spørsmålene over tid.