Mye tyder på at den stigende optimismen blant folk flest i etterkant av finanskrisen er i ferd å flate ut. Fra bunnivået ved årsskiftet 2008/2009 har folks tro på fremtiden blitt stadig sterkere, inntil nå.
Av Jonny Nordøy, TNS Gallup
TNS Gallup gjennomfører i samarbeid med Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) kvartalsvise undersøkelser som måler folks oppfatninger av utviklingen i egen økonomi, utviklingen i norsk økonomi og hvorvidt det er gode tider for kjøp av større husholdningsartikler. Disse vurderingene summeres opp i Trendindikatoren.
I etterkant av finanskrisens "høydepunkt" høsten 2008 styrket tilliten til finansmarkedene seg, sakte men sikkert, og folk begynte igjen å se lysere på fremtiden. Gjennom 2009 viser Trendindikatoren at fremtidstroen blir stadig sterkere. Folk flest har beholdt jobbene sine og fått stadig mer penger å rutte med, blant annet på grunn av stadig lavere rente på sine boliglån.
Ser vi på de underliggende tallene for den faktiske utviklingen i norsk økonomi, går imidlertid året 2009 inn i historien som et meget svakt år. Verdien av Norges samlede produksjon (BNP) faller for første gang på 20 år. Nå ser vi at Trendindikatoren fanger opp denne usikkerheten og planer ut på et langt lavere nivå enn vi hadde før finanskrisen.

Målingen er gjennomført hvert kvartal siden 1997 og viser en sterk evne til å forusi konjunktursvingningene i norsk økonomi. Siste toppnotering ble målt 1. kvartal 2007. Siden den gang har Trendindikatoren falt, til dels dramatisk, gjennom finanskrisen høsten 2008. Når Trendindikatoren nå flater ut, er det på et langt lavere nivå enn i 2007.
Det er til dels store demografiske forskjeller knyttet til resultatene. Yngre folk i Oslo/Akershus er mest optimistiske. De som i sterkest grad trekker i bremsen er folk over 45 år med en middels husholdningsinntekt (300 000 – 700 000) og som bor utenfor østlandsområdet. Felles for alle er imidlertid at man generelt er mer optimistiske på egen økonomis vegne enn på vegne av landets økonomi.
Folk fanger opp at utviklingen i norsk økonomi ikke er spesielt positiv og at det er grunn til dempet optimisme: Det blir mindre rom for fritidsaktiviteten nummer 1 i Norge – oppussing, og mindre kjøp av møbler, brune- og hvitevarer fremover. Bilsalget forventes også å bli tråere.
Prognosemakerne i SSB og Norges Bank forventer økt arbeidsledighet, økt boligrente og moderate lønnsoppgjør i flere år fremover. På denne bakgrunn forventer TNS Gallup at den økningen i forbruk vi har sett de siste kvartalene nå vil stoppe opp. Produsenter og handelsnæringen bør forvente redusert salg heller enn en fortsatt økning i tiden som kommer.
Fakta om Norsk Trendindikator Hyppighet: Gjennomføres hvert kvartal (siden 1997)
Metode: Telefonomnibus
Utvalg: Landsrepresentativt utvalg på 1000 personer per måling
Norsk Trendindikator består av fem spørsmål:
- Vil du si at økonomien i din husstand er bedre eller dårligere enn for et år siden eller er det ingen forskjell?
- Tror du at økonomien i din husstand vil komme til å bli bedre eller dårligere om ett år eller vil det ikke bli noen forskjell?
- Dersom vi ser på den økonomiske situasjonen for hele Norge, vil du si at økonomien i landet generelt er bedre eller dårligere enn for et år siden eller er det ingen forskjell?
- Tror du at den økonomiske situasjonen i Norge vil komme til å bli bedre eller dårligere om ett år eller vil det ikke bli noen forskjell?
- Tror du at det nå er et godt tidspunkt for befolkningen generelt å kjøpe større husholdningsartikler eller tror du det er et dårlig tidspunkt?
Utregningen av Trendindikatoren foregår ved at man tar utgangspunkt i differansen mellom optimistiske og pessimistiske svar. Vi summerer differansene mellom optimistiske og pessimistiske svar og deler på antall spørsmål, slik at vi får gjennomsnittet. Dette er de indikatorverdier som blir publisert.
Justering av Trendindikatoren
Fra og med mai 2002 har TNS Gallup valgt å trend- og sesongjustere Trendindikatoren etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet. Det vil si at effekten av tilfeldige variasjoner og variasjoner som kan knyttes til årets sesonger utelates, slik at utviklingslinjen i større grad synliggjøres.