Som ventet er det et kraftig fall i kraftbransjens omdømme etter de høye strømprisene. Tilliten til bransjen faller med 11 poeng fra toppnoteringen i desember på 54 poeng.
Spørsmålet er om bunnen er nådd eller om omdømmet skal ytterligere ned. Under en tilsvarende pristopp i 2003 fortsatte omdømmeskåren å falle et halvt år før utviklingen igjen gikk i positiv retning. Kunnskap og erfaring, samt i utgangspunktet et sterkere omdømme gjør bransjen bedre i stand til å håndtere dagens situasjon enn hva som var tilfellet i 2003 og 2006.
Selv om prisøkningen rammer både bransje og enkeltselskap omdømmemessig, er det allikevel politikerne som er vanskeligst stilt. Helt siden Stortingsvalget i september 2009 har tilliten til politikerne vist en fallende tendens. Vinterens høye strømpriser sender tillitsskåren ytterligere ned på lave 28 av 100 mulige poeng. Det er ikke mer enn 5% av velgerne som har tillit til at politikerne ivaretar forbrukernes interesse på en god måte i kraftspørsmål. Opinionen er klar for handling, men politikerne vegrer seg for å ta de nødvendige beslutningene.
AMS
Lite har vært gjort og kommunisert i forhold til forbrukerne når det gjelder AMS i løpet av det siste året. Bransjen venter avklaring om mulige krav til internasjonale standarder. Selv om mange av kundene etterlyser ny teknologi og venter utålmodig på at de skal slippe å lese av og rapportere målerverdier, vil dette allikevel representere en alvorlig utfordring for bransjen. Nesten 30% av kundene mener at AMS vil føre til at relasjonen de har til nettselskapet svekkes. Videre mener om lag 70% av de som i dag leser av målerverdier på nettselskapenes sider på Internett at innføring av automatisk måleravlesning vil føre til at de vil besøke selskapenes nettsteder i mindre grad enn hva de gjør i dag.
Selskapenes nettsider er et viktig bindeledd mellom kunde og leverandør. Når kundene ikke lenger trenger å lese av og rapportere målerverdier svekkes verdien av denne kommunikasjonskanalen. Dette er forhold nettselskapene allerede nå må tenke igjennom og vurdere hvordan skal håndteres.
Det er også et spørsmål om nettvirksomheten skal slå seg til ro med at kunderelasjonen svekkes etter innføring av automatisk måleravlesning. Enkelte selskap vil nok hevde at jo mindre kundekontakt, desto bedre. For å bygge og styrke kraftnæringens omdømme er dette en altfor passiv holdning. Bransjen må stå samlet om å ville betjene kundene på en god måte, styrke og dyrke kunderelasjonen.
Selv om planlegging og utbygging av kraftlinjer har vakt sterke reaksjoner blant enkelte befolkningsgrupper, tyder resultatene fra denne undersøkelsen på at majoriteten av strømkundene er enige i at det bør brukes ressurser på å ruste opp og forsterke strømnettet for å sikre landet gode og stabile strømleveranser. Det er også stor enighet om at strømnettet må rustes opp for å nå nasjonale klimamål. Det er derfor viktig at bransje og myndigheter ikke forledes til å tro at de argumenter som ropes høyest kan generaliseres til å gjelder for hele befolkningen. Betalingsvilligheten er imidlertid ikke til stede. Det er dermed en utfordring for bransjen å få forbrukene til å forstå at vil man det ene må man også ville det andre. I dette tilfellet, vil man ha en sikker strømforsyning må man også være villig til å ta den økonomiske og miljømessige kostnaden.
TNS Gallup 23. mars 2010
Kontaktperson i TNS Gallup:
Liv Fosby Livgard