Hovedtendensen fra lyttermålingene er stabilitet, men unge lytter stadig mer til radio viser tall fra TNS Gallups radio-undersøkelse.
Av: Guro Stavn
Radioens undergang har vært spådd helt siden levende bilder, først på kino og senere på TV, tok opp konkurransen om lytterne. Særlig har mange bekymret seg for hva som vil skje med yngre gruppers radiolytting i møte med stadig flere alternative medier og Internett. Men på tross av et enormt tilbud av TV-kanaler, levende innhold på Internett og nye sosiale medier beholder radio sin stilling som en viktig kanal, både for lytterne og for næringslivets reklamekroner.
NRK leder et sterkt heat
Vi lyttet til radio gjennomsnittlig 98 minutter daglig i 2009, og radiolyttingen totalt i befolkningen har ligget på dette nivået de siste årene. Grafen nedenfor viser når på døgnet vi lytter til radio, og 69 % av all radiolytting foregår mellom 7.00 om morgenen og 17.00 på ettermiddagen. Da er det kanskje ikke overraskende at 40 % av all radiolytting skjer utenfor eget hjem. I helgene er lyttermønsteret ganske likt, men vi begynner senere og slutter litt tidligere. Vi lytter mest til radio i ukedagene, i overkant av 100 minutter, mens vi lytter minst til radio på søndager.

Når vi ser på hvilke radiokanaler som spiser de største stykkene av kaken, sto NRKs kanaler for 62 minutter samlet. Den største enkeltkanalen var NRK P1 med 55 minutter. Selv om NRK med P1 i spissen er størst i radiomarkedet, økte lyttertiden på kommersiell radio fra 2008 til 2009. P4 var største kommersielle radiokanal med 22 minutter gjennomsnittlig daglig lytting. NRKs radiokanaler hadde en markedsandel på 63% av lyttingen, P4 hadde 22 % og Radio Norge 9 %.
Nordmenn mellom 12 – 29 år er den aldersgruppen som lytter minst på radio – og radioresearcherne har vært bekymret for synkende lyttertall. Da er det ekstra interessant å registrere at radiolyttingen blant unge i Norge har økt fra 53 minutter til 58 minutter daglig. Og mens det er NRK som drar av gårde med den største andelen totalt sett, er det P4 som er ungdommens foretrukne kanal.
Om forfatteren:
Guro Stavn jobber i TNS Gallups TV&Radio-avdeling med analyse og kvalitetskontroll i forbindelse med TV-og Radio-undersøkelsene. Stavn har en Mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Norske radiomålinger ligger langt fremme TNS Gallup har siden 1993 gjennomført intervjubaserte målinger av radiolyttingen i Norge. Siden 2006 har selskapet også gjennomført elektroniske målinger av radiolyttingen ved hjelp av Arbitrons Portable Peoplemeter (PPM). I Norge var vi tidlig ute med denne målemetoden og først i verden til å lage nasjonal valuta basert på elektroniske målinger.
 PPM-teknologien består av en måler som panelmedlemmene har på seg fra de står opp om morgenen til de legger seg om kvelden. Måleren registrerer all radiolytting så lenge den er eksponert for en kodet kanal. Kodingen er gjort i form av en lyd som ikke er hørbar for mennesker, men som innholder informasjon som måleren leser og lagrer.
Hver dag sender 715 målere inn resultatene til TNS Gallup. Disse tallene blir så analysert og danner grunnlaget for verdifastsettelsen av valutaen som annonsører og tilbydere bruker når prisen på en radioreklame skal fastsettes.
Den andre målemetoden som benyttes i Norge, telefonintervju, anvendes når den enkelte stasjonen eller området er for liten eller for lite til at det er mulig å få sikre resultater ved bruk av elektronisk målemetode. Telefon-undersøkelsen vil levere de offisielle lyttertallene i slike tilfeller.
TNS Gallup har nylig fornyet avtalen med NRK, SBS og MTG om leveranse av offisielle lyttertall, som dokumenterer hvor mange som hører på de ulike radiokanalene og hvor lenge lyttingen foregår.
|