Nordmenn vil bidra i klimasaken

TNS Gallups Klimabarometer viser at folk flest er svært positive til klimatiltak, men at de ikke er fornøyd med norsk klimapolitikk.

Av Daniel Rees, prosjektleder, Klimabarometeret

  • 45 prosent av befolkningen er strebere som ønsker å gjøre mer i forhold til klima- og miljøspørsmål
  • Kun 14 prosent blir stolte når de tenker på Norges innsats for å begrense klimautslipp
  • 58 prosent er villige til å betale minst 500 kroner mer over strømregningen for å få fart på utbygging av fornybar energi
  • 87 prosent har et positivt inntrykk av vannkraft, og 69 prosent et positivt inntrykk av vindkraft. Kun 38 prosent har et positivt inntrykk av gasskraft med CO2
Klimaspørsmålet står høyt på samfunnets dagsorden. Etter at FNs klimapanel la frem sine rapporter i 2007, og mottok Nobels fredspris sammen med tidligere visepresident i USA Al Gore, ble klimaendringer noe som alle snakket om. Mens politikerne diskuterer hvilke tiltak som skal settes inn, jobber mange bedrifter med å redusere sin innvirkning på klimaet. Totalt sett har imidlertid lite skjedd i Norge. Gjennom Kyotoavtalen har vi forpliktet oss til å øke våre klimautslipp med maks. 1 prosent i perioden 1990 til 2012, men i 2008 lå utslippene fremdeles 7,4 prosent over 1990-nivå. 

 

Det økende fokuset på klimaspørsmål er bakgrunnen for opprettelsen av TNS Gallups Klimabarometer, en syndikert undersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger til klima- og miljøspørsmål generelt, en rekke klima- og energipolitiske spørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner til 14 ulike energikilder. 

Generelle holdninger til klimaspørsmål
Som i alle andre spørsmål er det ulik grad av interesse for klima- og miljøspørsmål i befolkningen. Dette er interessant å kartlegge i seg selv, men ikke minst er det spennende å se hvordan disse grunnholdningene påvirker folks daglige atferd og syn på andre politiske spørsmål.
En slik segmentering kan gjøres på flere måter. Vi i TNS Gallup har utviklet en modell som kombinerer interesse og handling, basert på at det finnes tre grunnleggende typer av standpunkt i klimaspørsmål: Idealister, pragmatikere og likegyldige (se figur under).

Respondentene har i utgangspunktet plassert seg i den kategorien hvor de selv mener de hører hjemme. Samtidig er det grunn til å anta at det finnes ulike grupper av holdninger også innenfor de ulike kategoriene. Noen er pragmatikere fordi de mener det er det mest rasjonelle standpunktet, mens andre føler at de burde gjort mer og tiltrekkes av idealistenes posisjon. Tilsvarende finnes det likegyldige som er tilfreds med sitt standpunkt, mens andre likegyldige likevel er åpne for å engasjere seg mer.
For å fange opp disse aspirasjonene, har vi også kartlagt hvor forankret folk er i sitt klima- og miljøstandpunkt. Dette gir oss to nye mellomkategorier, strebere og skeptikere, som tiltrekkes av andre standpunkt, mens de som kommer ut som idealister, pragmatikere og likegyldige er trygt forankret i standpunktet sitt.


En nasjon av strebere
Resultatene viser at Norge er en nasjon av strebere. Hele 45 prosent av befolkningen havner i denne kategorien. De har et rasjonelt og praktisk forhold til klimaspørsmål, men føler likevel at de burde gjort mer. Vi finner at idealistene, pragmatikerne og skeptikerne utgjør hver 15 prosent, mens de likegyldige er den minste kategorien med 5 prosent av befolkningen.

Hva betyr dette? Først gir resultatene et klart signal om at folk er opptatt av klima- og miljøspørsmål, siden totalt 75 prosent av befolkningen er enten pragmatikere, strebere eller idealister. At hele 45 prosent er strebere viser at de fleste av oss ønsker å gjøre noe mer i klima- og miljøsammenheng. Mange føler per i dag at de ikke får prioritert disse spørsmålene nok. Det innebærer at de er åpne for nye tiltak og nye måter å gjøre ting på. Det bør være et klart signal til politikerne, som kan ha større støtte i folket for å iverksette klimatiltak enn de tror, men også til næringslivet. Det ligger store muligheter i Norge for de som lykkes med å tilby klimavennlige produkter, og for de som befolkningen opplever at gjør en innsats i klimasaken.

Lite stolthet rundt klimapolitikken
Norske politikere har rutinemessig siden Bruntlandkommisjonens rapport kom i 1988 hevdet at Norge er og skal være et foregangsland i klima- og miljøspørsmål. Dersom folk opplevde situasjonen på samme måte, burde dette være en betydelig kilde til nasjonal stolthet. Det er imidlertid kun 14 prosent av befolkningen som sier at de blir stolte når de tenker på Norges innsats for å begrense klimautslipp. 43 prosent befinner seg på gjerdet i en mellomposisjon, mens 36 prosent absolutt ikke føler noen stolthet.

Ferske tall fra SSB viser at olje- og gassvirksomheten nå er den største kilden til norske klimautslipp med ca. 27 prosent av de totale utslippene, rett foran industrien (også 26 prosent). Veitrafikken er den tredje største kilden med ca. 19 prosent av utslippene. Det synes klart at olje- og energipolitikken er svært viktig for at Norge skal nå sine klimamål. Undersøkelsen viser at 59 prosent av befolkningen ikke er fornøyd med dagens satsning på fornybar energi i Norge. Kun 9 prosent om mener dagens satsning er tilstrekkelig.


Klimatroverdighet

Hvordan opplever folk ulike aktørers innsats i forhold til å begrense klimautslipp? Her kommer miljøorganisasjonene ut på topp med terningkast 4, sammen med Enova. Respondentene gir imidlertid bare en 3’er til seg selv, det samme som kraftselskapene og Regjeringen får. De rødgrønne velgerne er heller ikke mer imponert av Regjeringen. Næringslivet generelt kommer enda lavere ut. Med blikket vendt framover skiller Enova seg positivt ut med høy klimatroverdighet (terningkast 5). Respondenten og kraftbransjen klatrer her til en 4’er på terningen, mens Regjeringen og næringslivet forblir på en 3’er.

Svært positive til fornybar energi
TNS Gallups Klimabarometer viser også at folk har et klart mer positivt inntrykk av fornybar energi enn fossile energikilder, inkludert gasskraft med fangst og lagring av CO2 (den såkalte månelandingen). Gjennomsnittsinntrykket av fornybar energi ligger på 79 poeng av 100 mulige, mens fossile energikilder med CO2-rensing ligger helt nede på 48 poeng.

Folk har best inntrykk av vannkraft. Hele 87 prosent av befolkningen sier de har et positivt eller svært positivt inntrykk, mens kun en fattig prosent har et negativt inntrykk. Undersøkelsen viser videre at 73 prosent av befolkningen mener vannkraft bidrar til å begrense klimaendringer, og det er naturlig å anta at oppmerksomheten rundt klimaspørsmål er noe av årsaken til det positive totalinntrykket.
Etter at Stoltenberg i 2001 erklærte at tiden var over for store vannkraftutbygginger, har ny vannkraft på mange måter vært en død sak i Norge. Det svært positive inntrykket som kommer fram i Klimabarometeret kan imidlertid tyde på at befolkningen vil støtte økt utbygging av vannkraft for å nå nasjonale klimamål.


Vindkraftkommuner mer positive

Også når det kommer til vindkraft på land har folk flest har et veldig positivt inntrykk. Gjennomsnittsinntrykket ligger på 72 poeng ut av 100 mulige. Sammenliknet med vannkraft er det noen flere som har et negativt inntrykk av vindkraft, totalt er 11 prosent negative, men tallene viser likevel at oppsiktsvekkende positive holdninger i befolkningen. 69 prosent har et positivt eller svært positivt inntrykk.

Det er spesielt interessant å legge merke til at innbyggerne i kommuner hvor vindkraft allerede er bygd ut eller planlegges, har et mer positivt inntrykk enn resten av landet. Her ligger gjennomsnittsinntrykket 3 poeng høyere (75 poeng). I de berørte kommunene sier hele 59 prosent at de kan akseptere vindkraft i sitt nærmiljø, sammenliknet med 50 prosent for resten av landet. Flere mener også det skaper noe å være stolte av for lokalbefolkningen og lokale arbeidsplasser. Det avkrefter den tradisjonelle hypotesen om at folk er positive til utbygging så lenge de ikke selv blir påvirket.


Dårlig tilbakemelding på Månelandingen

Regjeringens prestisjeprosjekt i klimasaken er å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2 på gasskraftverket på Mongstad. Befolkningen har imidlertid et klart dårligere inntrykk av gasskraft med CO2-håndtering enn de har av fornybare energikilder. Videre er det helt klart oppsiktsvekkende at kun 22 prosent mener at gasskraft med fangst og lagring av CO2 bidrar til å begrense klimaendringer. Her er det vindkraft og vannkraft som topper lista, mens "Månelandingen" ligger bak alle de fornybare energikildene.

Vil være med å betale
Utbygging av ny fornybar energiproduksjon koster imidlertid penger, og de siste årene har utbyggingen nærmest stoppet opp grunnet uklarhet om rammebetingelsene. I TNS Gallups Klimabarometer har vi spurt om hvordan folk stiller seg til å betale mer for strømmen dersom dette bidrar til økt utbygging av fornybar energi (såkalt grønne sertifikater). Hele 58 prosent av befolkningen svarer at de er villige til å betale 500 kroner eller mer. Resultatene viser samtidig at velgere som stemte på de rødgrønne eller de borgerlige minus Fremskrittspartiet ved forrige stortingsvalg har nærmest sammenfallende betalingsvilje, mens de som stemte Frp er langt mindre villige til å betale.

500 kroner i året tilsvarer ca. 2,5 øre per kWh for en typisk husholdning, og det utgjør omtrent det som svenskene i dag betaler for sin ordning med grønne sertifikater. Norge valgte i 2006 å trekke seg fra forhandlingene om et felles svensk-norsk marked, men forhandlingene har nå blitt gjenopptatt. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at svært mange aksepterer å betale noe mer for strømmen for å øke fornybarproduksjonen.

Folk ønsker å bidra
Den røde tråden gjennom hele TNS Gallups Klimabarometer er at folk ønsker å bidra. Et klart flertall av befolkningen er på generelt nivå opptatt av klimautfordringene, og 45 prosent er "strebere" som ønsker å gjøre mer enn i dag. Samtidig ser vi at flertallet ikke er overbevist av myndighetenes innsats så langt for å begrense klimautslipp, og de oppfatter at satsningen på fornybar energi er for svak. Inntrykket av vannkraft, vindkraft og andre fornybare energikilder er svært positivt, mens månelandingen (gasskraft med fangst og lagring av CO2) kommer lenger ned på lista. Når det kommer til faktiske kostnader, sier 58 prosent seg villige til å betale mer for strømmen for å få fart på utbygging av fornybar energi. I sum viser dette at folk er klare for å bidra.




Daniel Rees har en mastergrad i statsvitenskap fra NTNU i Trondheim. Han har tidligere arbeidet som frilansjournalist for mange norske aviser, og har også jobbet i NRK Her & Nå og Nattønsket. Videre har han også bakgrunn fra FNs informasjonskontor for de nordiske landene som tidligere lå i København. Rees har jobbet i TNS Gallup som prosjektleder siden april 2008.

Kontaktinformasjon

Kontaktinformasjon

Ønsker du mer informasjon?
Ta kontakt med din faste
kontaktperson i TNS Gallup
eller Eva Fosby Livgard
+47 922 50 405
epost 
Aktuelle analyseverktøy

Google Analytics