Klimasak avgjør for hver fjerde velger

En rekke sentrale aktører fra politikk, organisasjons- og næringsliv drøftet klimasaken da TNS Gallups Klimabarometer ble lagt frem fredag. Undersøkelsen viser at bare 18 prosent av befolkningen, mot 28 prosent i 2009, mener at klimasaken er blant de viktigste utfordringene landet står overfor.

Audun Støren (tekst) og Terje Borud (foto, lyd og redigering)

Klimabarometeret er en bredt anlagt spørreundersøkelse som kartlegger den norske befolkningens holdninger i klima- og energipolitiske spørsmål. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 2009. Årets undersøkelse ble presentert på Litteraturhuset i Oslo fredag.

Se Eva Fosby Livgards presentasjon av TNS Gallup Klimabarometer her:



Hele presentasjonen kan du se her (pdf).

Etter presentasjonen ga Eva Fosby Livgard ordet til Statkraft sin konsernsjef, Christian Rynning-Tønnesen, en av fire som var bedt om å kommentere funnene i TNS Gallup Klimabarometer.

Statkraft: Engasjementet vil øke
Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft var førstemann til å kommentere undersøkelsen fra talerstolen. I sitt innlegg sa konsernsjefen at han trodde engasjementet rundt miljøsaken vil øke. – Konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene vil fremstå enda mer alvorlige fremover, sa han.


Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft

Rynning-Tønnesen påpekte dessuten at 1/6 av verdens kraftproduksjon i dag stammer fra vannkraft, og at andelen fornybar energi er økende. Statkraft bidrar til dette gjennom å utvikle vannkraftprosjekter i en rekke land verden over, samt satse på annen fornybar energi, sa han.

Fredric Hauge: Politikerne feilet
Faglig leder Fredric Hauge i Bellona mente forklaringen på befolkningens synkende oppslutning om miljøsaken var kollapsen under klimatoppmøtet i København. – Politikerne feilet. Befolkningen konkluderte da, naturlig nok, med at klimaendringene ikke kan være spesielt viktige, når politikerne ikke prioriterte dette høyere, sa han.


Bellona-leder Fredric Hauge

Hauge mente det var gledelig at engasjementet rundt miljøsaken økte blant de yngste, og at dette skyldtes at folk nå innser at klimaendringene vil påvirke ikke bare våre barnebarn, men oss alle direkte. Hauge hevdet også at norske politikere svikter klimasaken fordi fokus på klimaendringer kan bety mindre forbruk av olje og gass: - De er redde for å prate nasjonalformuen ned! sa han.

Velgerne smartere enn politikerne
Norsk Industris direktør Stein Lier-Hansen fortsatte bredsiden mot politikerne og hevdet at velgerne er mer intelligente enn de som har styrt landet de siste 30 år.


Auditoriet Litteraturhuset var fylt til randen under presentasjonen.

– For undersøkelsen viser at 75 prosent, fra alle partier, mener at teknologi og arbeidsplasser på sikt er viktigere enn kostnader her og nå, refererte han. Lier-Hansen påpekte også behovet for å dreie miljøpolitikken bort fra avgifter i retning av tiltak for å stimulere til løsninger som er mer miljøvennlige. – Den kommende regjering bør utvikle virkemiddelpakker sektor for sektor som setter bedrifter i stand til å velge mer miljøvennlige løsninger, sa han.

Arne Skjelle fra Byggenæringens Landsforening etterlyste mer fokus på energisparing. – Bygg står for 40 prosent av energiforbruket i Norge. Fornybarsatsing er vel og bra, men det er mer klimavennlig og samfunnsøkonomisk å stimulere til energieffektivisering som gjør selve energiforbruket mindre.

For lite, for sent!
Etter kommentarene ble det gjennomført paneldebatt. Deltagerne var statssekretær Ellen Øseth (SV) fra Miljøverndepartementet, stortingsrepresentantene Nikolai Astrup (H), Kjetil Solvik-Olsen  (FrP), Trine Skei Grande (V) og Eirin Sund (Ap), samt Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne. Paneldeltagerne drøftet årsakene til at oppslutningen om miljøsaken syntes å synke i befolkningen.


Debatten med Kjetil Solvik-Olsen  (FrP), Nikolai Astrup (H), Trine Skei Grande (V), Rasmus Hansson (Miljøpartiet de grønne), Eirin Sund (AP) og Ellen Øseth (SV) fra Miljøverndepartementet.

Nikolai Astrup mente at Regjeringens politikk var «for lite, for sent» fordi den var lite ambisiøs og dessuten for avgifts- og forbudsbasert.  Astrup understreket Høyres ønske om å redusere klimagassutslippene gjennom økt fokus på forskning, teknologi og innovasjon, samt stimulere til lavere utslipp gjennom ENØK-tiltak og bilavgiftspolitikken. – Det må bli lettere og billigere å være miljøvennlige for folk flest, og det vil vår politikk bidra til, sa han.


Nikolai Astrup fra Høyre.

- CO2-utslippene synker
Fremskrittspartiets Kjetil Solvik-Olsen mente at manglende besluttsomhet samt feil tiltak fra sentralt politisk hold var årsaken, og at folk flest derfor mistet tillit til myndighetenes klimapolitikk.
Statssekretær Øseth mente at årsaken til befolkningens synkende interesse for klimasaken lå hos de som undergraver klimafokuset i media. – Vi står midt oppe i en menneskeskapt klimakrise. Dette bekrefter også FNs klimapanel med 90 prosent sikkerhet. Likevel har klimaskeptikerne, som er i kraftig mindretall i forskermiljøene, lyktes i å få et ufortjent stort fokus på sitt syn, sa hun.

Vi ser slutten på oljealderen
Rasmus Hansson fra Miljøpartiet sa: - Vi ser slutten av oljealderen. Nå må vi velge. Skal vi bruke ekstremt mye penger på å opprettholde en svinnende oljesektor, eller skal vi bevege oss inn i fornybarsamfunnet?
Trine Skei Grande fra Venstre bifalt dette synspunktet. - Oljealderen går mot slutten, og det er andre energiformer våre barnebarn skal utdannes innen og arbeide i. Det vil være klokt å satse sterkere på fornybar energi, sa hun.


Trine Skei Grande fra Venstre.

Rasmus Hansson sa også at miljødebatten preges av at de politiske partiene ikke er ærlige. – De sender miljøsnille representanter inn i miljødebatter. Men partilederne er helt uinteresserte i miljøspørsmål. Jens Stoltenberg gjesper når ordet” miljø” blir nevnt, og Erna Solberg klarer ikke å uttale ordet engang, sa han.

Klimatiltakene virker
Statssekretær Øseth hevdet at Regjeringens klimapolitikk er ambisiøs. – Regjeringen har nettopp lagt frem tidenes grønne Nasjonal Transportplan, påpekte hun.

Eirin Sund mente også at Regjeringens klimapolitikk fører frem: - På tross av økt verdiskapning og økt transportaktivitet gjennom mange år, har klimagassutslippene nå sunket. Det betyr at tiltakene virker, sa hun.


Publikum deltok underveis.

Moralsk plikt
Med referanse til at undersøkelsen viser at bare 35 prosent mener Norge er et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål mot 42 prosent i 2009, sa Trine Skei Grande: - Vi har en moralsk plikt til å gå foran. Vi lever svært godt i Norge, vi har store inntekter fra forurensende olje og gass, vi har et godt utgangspunkt i vannkraften. Vi har både råd og mulighet til å satse fornybart, sammenlignet med land der innbyggere flest ikke har tilgang til energi i det hele tatt.







Google Analytics