Artboard 1
Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Høye forventninger til politikerne og bekymring for fremtiden

Nordmenn ser på helse og omsorg som vår nest største utfordring. Det viserKantar TNS Helsepolitisk Barometer. Det er et hopp fra året før da helse og omsorg ble rangert på tredjeplass.

– Dette er tredje gangen Helsepolitisk Barometer gjennomføres. Det innebærer at vi ikke bare kan gi et øyeblikksbilde. Vi kan også se utviklinger og trender over tid. Dermed kan Helsepolitisk Barometer være til økt hjelp for våre politikere i utforming av fremtidens helsepolitikk.

Det sa administrerende direktør i Kantar, Stein Aarland, som innledning til presentasjon av Helsepolitisk Barometer 2018 på Filmens hus 11. april.  

– Vi opplever i stadig større grad å være ved god helse – og at vi har et godt helsevesen og en god helsepolitikk. Samtidig avdekker den helsepolitiske utfordringer og bekymring blant folk, innledet Aarland.

Helsepolitisk Barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger til helsepolitiske spørsmål. 2072 respondenter har svart på WEB-undersøkelsen som ble gjennomført i januar 2018. ­

Helsepolitikk – viktigere enn på lenge

– De fleste av oss har gode erfaringer med helsevesenet, men vi har samtidig høye forventninger til politikernes innsats. Vi er fornøyde brukere som samtidig er bekymret for fremtiden, oppsummerte Eva Fosby Livgard. Hun er ansvarlig for undersøkelsen hos Kantar TNS.

Se og hør Eva Fosby Livgard sin presentasjon av Helsepolitisk barometer 2018 her:

– Først og fremst ser vi at flere enn tidligere – 36 prosent – ser på helse og omsorg som en av våre største utfordringer. Bare innvandring og integrering kommer høyere opp. For nesten halvparten – 48 prosent – var helsepolitikk avgjørende for hva de stemte ved sist Stortingsvalg, sa Fosby Livgard.

– Også de yngre er mer opptatt av utfordringene i helsevesenet. Samtidig med at oljeinntektene minker, øker andelen eldre i samfunnet og dermed også kostnader knyttet til Helsevesenet, fortsatte hun.

Presentasjonen av Helsepolitisk Barometer 2018 kan lastes ned her (pdf).

 

Utsnitt fra salenEngasjerte og lydhøre tilhørere i salen.

Bekymret for fremtiden

Bekymring for fremtiden er gjennomgående i Helsepolitisk Barometer 2018. Bare 34 prosent tror kvaliteten i de offentlige helsetjenesten vil bli bedre i fremtiden – og i aldersgruppen 45-59 tror hele 40 prosent at de blir dårligere.

– Over halvparten – 51 prosent – synes regjeringen gjør for lite for å møte eldrebølgen. 72 prosent etterlyser også en nasjonal investeringsplan for helsetjenestene etter modell fra nasjonal transportplan. Folk forventer at regjeringen tenker langsiktig og våger å forplikte seg, sa Fosby Livgard.

Et todelt helsevesen

Mer enn halvparten av det norske folk, 58 prosent, opplever også at vi har et todelt helsevesen hvor personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får. Hele 81 prosent mener dette er negativt.

detaljebilde fra salen

– Flertallet – 70 prosent – opplever at forskjellene mellom folk er økende. Samtidig svarer 44 prosent at de er villig til å betale seg til enklere og raskere tilgang til helsetjenester. Mange er derfor med på å drive samfunnet i en retning de egentlig ikke ønsker, forklarte hun.

Godt fornøyd med norsk helsevesen

Men alt er ikke negativt. 67 prosent mener nemlig de er ved god eller svært god helse. Og 73 prosent har gode eller svært gode erfaringer med sin kontakt med helsevesenet.

Mest fornøyd er de over 75 år. Der svarer 85 prosent at de har gode eller svært gode erfaringer. Selv om kreft fremdeles er den sykdommen flest – 44 prosent – frykter, så er risikoen for å dø av kreft redusert med 16 prosent de siste 20 årene.

– Da er det interessant å merke seg at mer enn 60 prosent føler seg sikre at de vil få den beste kreftbehandlingen på et norsk, offentlig sykehus, sa hun.  

Kvalitet lønner seg

– En årsak til at helse- og omsorgspolitikk oppleves som viktigere enn noen gang, er at utfordringene knyttet til en større andel eldre i befolkningen blir store fremover. Men et godt helsevesen er jo også en grunn til at vi lever lenger, sa statssekretær Anne Grethe Erlandsen.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H)Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H).

– Et godt helsevesen handler ikke bare om penger. Det handler også om flere hender og gode hoder, om ny teknologi, bedre samhandling og å mobilisere pasientenes egne ressurser. Vi må jobbe for at kvaliteten i tjenestene øker, for det er her ressursene kan utnyttes bedre. For god kvalitet lønner seg alltid, kommenterte statssekretæren.

Helsepolitisk debatt

Presentasjonen ble avsluttet med politikerdebatt mellom Bård Hoksrud (FrP), Sveinung Stensland (H), Ingvild Kjerkol (AP), Kjersti Toppe (SP), Carl-Erik Grimstad (V) og Nicholas Wilkinson (SV) under ledelse av politisk journalist Aslak Bonde.

PaneldebattPaneldebatt med engasjerte politikere Fra venstre: Nichioas Wilkinson (SV), Ingvild Kjerkol (Ap), Kjersti Topp (Sp), Carl-Erik Grimstad (V), Sveinung Stensland (H), Bård Hoksrud (FrP).

Bekymringen over et todelt helsevesen fikk særlig fokus.

– Folk er redde for å ikke få hjelp i fremtiden. Dette må vi ta inn over oss politisk, slo Kjersti Toppe fast. Hun fikk støtte av Wilkinson og Kjerkol.  

Aslak Bonde ledet debattenAslak Bonde ledet debatten.

– Bevilgninger, teknologi og bemanning løser ikke alt. Vi trenger mer folkehelsearbeid, mer forebygging og mer arbeid med psykisk helse, sa Kjerkol.

Mens de rød-grønne delte bekymringen for det todelte helsevesenet, var regjeringspartiene mindre kontante.

– Vi mener konkurranse fra private er bra. Men folk er redd for at de må betale selv. Den frykten må vi dempe. Vi må sikre grunnplanken i helsevesenet, sa Hoksrud.

Carl-Erik Grimstad, Sveinung Stensland og Bård HoksrudCarl-Erik Grimstad (V), Sveinung Stensland (H) og Bård Hoksrud (FrP).

Helsepolitiske Barometers samarbeidspartnere

Samarbeidspartnerne for Helsepolitisk Barometer fikk alle kommentere undersøkelsen med utgangspunkt i sitt fagfelt: Per T. Lund (Apotekerforeningen), Camilla Hansen Steinum (Tannlegeforeningen), Anders Hegre (Hørselhemmedes landsforbund), Ole Alexander Opdalshei (Kreftforeningen), Lisbet Rugtvedt (Nasjonalforeningen for folkehelsen), Chris Jenssen (Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering), Fred Hatlebrekke (Norsk Fysioterapeutforbund), Tor Levin Hofgaard (Psykologforeningen), Per Kristian Knudsen (Synsinformasjon), Wenche Frogn Sellæg (Statens seniorråd), Eli Gunhild By (Sykepleierforbundet) og Marit Hermansen (Legeforeningen).

Bildecollage Helsepolitisk barometer 11042018Samarbeidspartnerne kommenterte undersøkelsens resultater.